Lokale skikker, språk, lover og regler

Sist oppdatert: 05.08.2013 // Aserbajdsjanere er vennlige og imøtekommende, og skulle man bli invitert hjem til aserbajdsjanske bekjente, vil man straks føle deres enorme gjestfrihet. Alt det beste settes på bordet, og gjesten skal ikke mangle noe. Aserbajdsjanere er ofte åpne og direkte, og mange er interesserte i å bli kjent med utlendinger.

Majoriteten av befolkningen er Shia-muslimer, men relativt sekulariserte etter tiden med sovjetstyre. Bare et fåtall kvinner bruker hijab, og i Baku er kleskoden vestlig. På landsbygda ser man en mer konservativ stil: kvinner i lange skjørt og skaut. Menn går i langbukser året rundt, og shorts blir sett på som upassende.

De tradisjonelle kjønnsrollemønstrene i Aserbajdsjan er sterkere enn skandinaver er vant til. Det forventes at mannen åpner døren for kvinnen, at han tar regningen på restaurant, følger henne hjem osv. Likeså forventes det at kvinnen lager mat og holder hjemmet i orden.

Aserbajdsjansk, som tilhører den tyrkiske språkgruppen og har omtrent samme forhold til tyrkisk som norsk har til svensk, er offisielt språk. Russisk brukes også mye, og blir som oftest forstått i Baku, men er mindre utbredt i regionene. Det finnes også en rekke minoritetsspråk i Aserbajdsjan. Engelsk, og til en viss grad tysk og fransk, brukes mest der utlendinger vanligvis ferdes. Det er noen språkskoler i Baku som tilbyr undervisning i aserbajdsjansk og russisk. Inntil 1993 brukte man det kyrilliske alfabetet på aserbajdsjansk, men i dag brukes offisielt kun det latinske alfabetet. Dette er en lettere modifisert utgave av alfabetet som brukes på tyrkisk.

Musikk står sentralt i aserbajdsjansk kultur, særlig musikktradisjonen mugam. Jazz, ofte innblandet med mugam/folketoner, holder et høyt nivå. Brukskunst som knytting av tepper og veving av kilimer, er vel kjent utenfor landets grenser. Den gamle byen Sheki, som har vært et sentralt handels- og håndverkssenter, har flere interessante byggverk, deriblant Khanpalasset fra 1762 og flere karavanesteder. Det aserbajdsjanske kjøkken kjennetegnes av urter, frisk og tørket frukt, nøtter og flere typer grillet kjøtt.


Musikk
Musikktradisjonen mugam står sentralt i aserbajdsjansk kultur. Mugam er en gammel musikktradisjon hvor improvisasjon står sentralt, og som har sterke bånd til persisk og arabisk musikktradisjon. Aserbajdsjansk musikk baserer seg i stor grad på mugam, og aserbajdsjansk jazzmusikk har ofte innslag av mugam. Den store aserbajdsjanske jazzkomponist og musiker Vagif Mustafa-zade (døde i 1979) gjorde flittig bruk av elementer fra mugam i sine verker. Det samme gjør hans datter Aziza Mustafa-zade. Jazzmiljøet i Baku er aktivt. Komponist Gara Garayev (1918-1982) er også svært viktig for aserbajdsjansk musikk. Garayev komponerte over hundre stykker for ballett, symfonier, kammermusikk, piano, sanger og marsjer.

Aserbajdsjanske tepper/kilim
Knytting av tepper og veving av kilimer har også lange tradisjoner i de ulike regionene av dagens Aserbajdsjan (samt Tebriz i Iran som er befolket av aserere). Stil og teknikk varierer fra region til region. Tepper fra Gubaregionen og Shirvantepper og Shirvankilimer er de mest kjente. Kilimene, som er raskere å lage og lettere å bære med seg enn knyttede tepper, ble i hovedsak brukt og lagd av nomadefolk. Det er en opplevelse å gå i teppebutikkene i gamlebyen. Her trenger man ikke nødvendigvis kjøpe noe og man kan bli budt te.

Den gamle byen Sheki i Nordvest-Aserbajdsjan
Sheki er en av de eldste byene i dagens Aserbajdsjan og har vært et sentralt handels- og håndverkssenter i regionen. Et viktig monument i Sheki er Khanpalasset som ble bygd i 1762. Sheki Khanpalass har bl.a. meget vakre veggmalerier. Sheki by har flere karavanesentre (karavanserai) fra 1700-1800-tallet da store deler av handelen mellom øst og vest gikk gjennom dette området. Et av disse karavanesentrene er pusset opp og brukes nå som hotell. Sheki er kjent for silkeproduksjon. Denne produksjonen har nærmest ligget død siden Sovjetunionens fall, men har nylig startet opp igjen. Bl.a. produseres det silkesjerf. Kirken i Kisj, et arkeologi- og kulturprosjektet ledet av NHE (tilknyttet Normisjon) og finansiert av UD, ligger bare noen få km fra Sheki.

Mat og drikke
Et aserbajdsjansk middagsmåltid består ofte av flere retter som serveres samtidig. Svært vanlig er kebab, som er grillet kjøtt - oftest lam - og som kan tilberedes på forskjellige måter. Brød, friske urter og grønnsalat serveres ved siden av. Nasjonalretten plov består av ris som blandes med for eksempel kjøtt, tørket frukt, urter eller kastanjer, og den skal finnes i over hundre varianter. Tilberedningen av enkelte retter krever en god dose tålmodighet og fingerferdighet: dolma er kjøttdeig og ris pakket inn i vinblader, og dushbara er en aserbajdsjansk type innbakt pasta.
Deler av Aserbajdsjan er svært fruktbare, og markedene bugner av sesongens grøde.
Meieriproduktene, blant annet ost, kefir og yoghurt, er svært gode. Dovgha, en yoghurtdrikk med vårløk, agurk og urter, er velsmakende, og den kan kjøle deg ned på varme sommerdager.
Til et godt måltid hører god drikke. I tillegg til fruktjuicer serveres det vodka, vin, musserende vin og øl som lages lokalt. Det kan være lurt å merke seg at rødvinen vanligvis er søtere enn nordmenn er vant til, selv om det også finnes tørre viner som er produsert lokalt på franske druer. Likeså bør en vite at aserbajdsjanske kvinner ofte ikke drikker alkohol, spesielt ikke øl og vodka.

 


Bookmark and Share