Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker i Georgia i mer enn 50 000 år. Siden den gang har området vært under både persisk, romersk, arabisk, mongolsk, russisk og sovjetisk herredømme. Den georgisk-ortodokse kirken har med sine røtter tilbake til 300-tallet vært viktig for å bevare georgisk kulturell egenart under skiftende styrer. En levende folkedans og –sangtradisjon har også bidratt. Også under sovjetperioden beholdt Georgia en sterk grad av nasjonal identitet, og var blant de republikkene som kjempet sterkest for selvstendighet i årene før oppløsningen av Sovjetunionen.
Arkitektur
Kirker og klostre er spredt over store deler av landet. Arkitekturen er ment å skulle være et speilbilde på det troende mennesket med et rikt dekorert indre liv, men beskjedent ytre. For å markere avstand til det verdslige samfunnet er ofte kirkene plassert på fjellhøyder, hvor de er synlige, samtidig som de er fjernt fra annen bebyggelse. De vakreste eksemplene på georgisk kirkearkitektur finner man i sentrum av Tbilisi og i den tidligere hovedstaden Mtskheta. Andre verdige besøksmål er Khazbegi, Alaverdi og Gelati.
Mat og vin
Georgiere er svært gjestfrie, og ikke uten grunn meget stolte av sin rike mat- og vintradisjon. Det skal finnes over 500 forskjellige druesorter i Georgia, som georgiere selv hevder er det stedet i verden der vinen ble oppfunnet. Selve ordet vin skal komme av det georgiske "ghvino", sies det. Et tradisjonelt georgisk måltid består av flere forskjellige både kalde og varme retter, vin og dessert. En tamada har ansvaret for å utrope skåler. Man skal normalt ikke drikke uten at det har blitt sagt en skål, det være seg for ens forfedre, for nytt bekjentskap eller for livets skjønnhet. Musikk står sentralt i georgisk kultur, og flerstemt sang rundt bordet utgjør en naturlig forlengelse av et godt måltid.
Billedkunst
Gullalderen til det georgiske freskomaleriet var fra år 1000 til 1200-tallet. Eksempler på bysantinsk ikontradisjon kan ses i Nasjonalgalleriet i Tiblisi, samt i utallige kirker.
Galleriet har også en samling av moderne kunst, blant annet Niko Pirosmani som blandet uttrykk fra den franske, tyske og russiske avantgarden med essensen av sin egen kultur. Den georgiske modernismen er tydelig kaukasisk med sin fokus på fjellandskap, vindyrking og temparament.
Den gamle hovedstaden Mtshketa
Mtshketa innehar fortsatt plassen som Georgias åndelige hovedstad etter at kristendommen her ble gjort til statsreligion i år 337. Landsbyen er dominert av 1100-tallskatedralen Svetitskhoveli, som er Georgias største fungerende katedral.
Mtshketa står på UNESCOs Verdensarvliste, som også Gelati-klosteret i Vest-Georgia, arkitekturmonumenter i Svaneti og Jvari-klosteret utenfor Mtskheta.