Politikk

18.02.2011 //

Politisk system: Parlamentarisk republikk. Parlamentet består av 150 seter. 77 velges på partilister, og de resterende 73 fra enkeltmannskretser. Presidenten velges for en femårsperiode og kan maksimalt sitte to perioder. Parlamentsvalg hvert fjerde år. Grunnlovsendringer som tredde i kraft fra 2013 overførte mye makt fra presidenten til parlamentet og statsministeren.

Statsoverhode: President Giorgi Margvelasjvili, november 2013
Regjeringssjef: Statsminister Irakli Gharibasjvili, november 2013
Utenriksminister: Tamar Beruchasjvili, november 2014

Neste parlamentsvalg: 2016

Neste presidentvalg: 2018

Regjeringskoalisjonen Georgian Dream har, etter en del omrokeringer høsten 2014, 87 mandater i Parlamentet. Det største opposisjonspartiet er tidligere president Saakasjvilis United National Movement.

Innenrikspolitikk

Etter den såkalte Roserevolusjonen høsten 2003 ble Mikheil Saakasjvili valgt til president i januar 2004. Saakasjvili styrket presidentmakten og initierte et ambisiøst reformprogram med et uttalt siktemål om å sikre en bærekraftig økonomi, bekjempe korrupsjon, bygge demokrati og å integreres i vestlige strukturer.

Reformene i økonomien førte til sterk i vekst i årene 2004-2008. Kampen mot korrupsjon har gitt gode resultater. Saakasjvili ble gjenvalgt i januar 2008 etter å ha skrevet ut nyvalg som et svar på omfattende demonstrasjoner høsten 2007. Ved parlamentsvalget i mai 2008 fikk presidentens parti 119 av 150 mandater. Begge valgene ble anerkjent av OSSE, selv om det ble notert mange uregelmessigheter ved valgene.

Saakasjvili lovte ved sin innsettelse at Georgias territorielle integritet skulle gjenopprettes. Etter borgerkrigene tidlig på 90-tallet har de autonome områdene Abkhasia og Sør-Ossetia fungert som de facto selvstendige stater. Krigen med Russland i august 2008 og Russlands påfølgende anerkjennelse av Sør-Ossetia og Abkhasia som selvstendige stater styrket Moskvas innflytelse i utbryterrepublikkene. Situasjonen i Sør-Ossetia og Abkhasia forblir vanskelig med stengte grenser og usikker humanitær situasjon. I særdeleshet førte krigen til enda flere interne flyktninger, et problem som allerede var stort i Georgia.

Opposisjonen i Georgia fremsto lenge som splittet og svak, men koalisjonen Georgian Dream, ledet av den georgiske mangemilliardæren Bidzina Ivanisjvili, lyktes i løpet av 2012 med å fremstå som relevante og troverdige. Georgian Dream vant parlamentsvalget i okotber 2012, og Bidzina Ivanisjvili ble ny statsminister. November 2013 vant også koalisjonens presidentkandidat, Giorgi Margvelasjvili presidentvalget. Begge valg fikk relativt gode vurderinger av OSSE. Samme høst overlot Ivanisjvili statsministerposten til Irakli Gharibasjvili.

Georgian Dream- koalisjonen har arbeidet for å normalisere forholdet til Russland, samtidig som målet om økt integrasjon i euro-atlantiske strukturer har ligget fast. En rekke etterforskninger har blitt åpnet mot høytstående medlemmer i den tidligere regjeringen, deriblant tidligere president Saakasjvili. Dette har fått en del internasjonale observatører til å stille spørsmål ved om rettsvesenet brukes som et politisk redskap.

Høsten 2014 trakk en av de politiske grupperingene i Georgian Dream seg ut av koalisjonen etter at den svært populære forsvarsministeren, Irakli Alasania, mistet jobben. Bakgrunnen for oppsigelsen var en lukket etterforskning som ble utført mot en rekke medlemmer av forsvarsdepartementet, og som Alasania ga uttrykk for var politisk motivert. I sympati  med ham gikk også utenriksministeren og ministeren for europeisk og euroatlantisk integrasjon og en rekke statssekretærer. Totalt 7 medlemmer av partiet Frie Demokrater gikk ut av koalisjonen. Noen dager etter ble 12 uavhengige parlamentsmedlemmer inn i koalisjonen, og dermed beholdt Georgian Dream et solid flertall i parlamentet med 87 av 150 mandater. 

Utenrikspolitikk

Saakasjvili førte en svært vestrettet politikk med klare mål om integrasjon i vestlige strukturer. Denne linjen videreføres nå av hans etterfølgere, med særlig fokus på tilnærming til EU gjennom deres østlige partnerskap. Samtidig har forholdet til Russland vært vanskelig. Etter krigen i 2008 ble diplomatiske forbindelser mellom de to landene brutt. Forhandlinger om utbryterrepublikkenes fremtidige status blir ført gjennom de såkalte Genève-forhandlingene med deltagelse av representanter for Russland, Georgia, Sør-Ossetia, Abkhasia, USA, FN, OSSE og EU.

Høsten 2014 underskrev Georgia assosieringsavtalen med EU og har gått i gang med det store reformarbeidet som knytter seg til større grad av integrasjon i det europeiske markedet. Det arbeides også mye for å reformere militærvesenet for å nærme seg NATO- standarder. NATO har ikke kommet med konkrete løfter om medlemskap, men på et NATO- toppmøte i Wales sommeren 2014 ble det bestemt at Georgia skulle få en større pakke med assistanse.

Som en følge av at Russland har opphevet handelsblokaden som ble innført etter krigen i 2008 har Georgia sett en gradvis økning i handel med og turister fra Russland. Høsten 2014 har forholdet til Russland likevel blitt utfordret ved at Russland har signert en traktat om allianse og strategisk partnerskap med de facto ledelsen i den georgiske utbryterrepublikken Abkhasia. I Tbilisi sees dette som et forsøk på anneksjon av georgisk territorium, og de har oppfordret det internasjonale samfunnet til å fordømme avtalen. 


Bookmark and Share