Politisk system: Republikk
Statsoverhode: President Ilham Alijev, november 2003
Regjeringssjef: Statsminister Artur Rasizade, november 1996
Utenriksminister: Elmar Mammadyarov, april 2000
Forrige parlamentsvalg: 7. november 2010
Forrige presidentvalg: 15. oktober 2008
Ilham Alijev etterfulgte sin far som president i oktober 2003 og ble gjenvalgt i 2008. Valget i 2003 ble ikke godkjent av OSSE og avstedkom store opptøyer mot regimet. Presidentvalget i 2008 foregikk derimot uten opptøyer og hadde en valgdeltakelse på 75% ifølge offisielle tall. President Aliyev fikk 89% av stemmene. Andre kandidater stilte også til valg, men ingen av disse fikk over 3% oppslutning. Deler av opposisjonen boikottet valget.OSSEs vurdering var at presidentvalget i Aserbajdsjan i 2008 viste klar fremgang når det gjaldt avviklingen på selve valgdagen, selv om perioden forut for valget var preget av åpenbare mangler, særlig knyttet til vilkårene for media, medias dekning av valgkampen og begrensninger av forsamlingsfriheten.
I mars 2009 ble det foretatt en grunnlovsendring som gir presidenten mulighet til å gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Denne folkeavstemningen foregikk i en lignende atmosfære som valget i 2008. Parlamentsvalget november 2010 gikk også for seg i ordnede former. OSSE karakteriserte valget som et fredelig valg hvor alle politiske partier deltok, men påpekte samtidig en rekke mangler. Ifølge OSSE var valget preget av en ensidig mediedekningen hvor valgkampdekningen var dominert av regjeringspartiet, utilfredsstillende stemmeopptelling og såkalt "ballot stuffing". Valget endte med at de tradisjonelle opposisjonspartiene Musavat og Folkefronten mistet sine plasser i parlamentet.
Til tross for uttalt ønske om integrering i europeiske og atlantiske strukturer må mye endres før landet når europeisk standard når det gjelder korrupsjon og menneskerettigheter. Flere innsatte i Aserbajdsjanske fengsler kan betraktes som politiske fanger, og det er vanskelige kår for opposisjonelle og for uavhengige journalister.
Innenfor justissektoren er det behov for reformer og tiltak for å styrke domstolenes kompetanse og stilling. I januar 2009 ble OSSEs sendelag i Baku forsterket med tre norske juridiske eksperter som arbeider med å reformere det aserbajdsjanske rettsvesenet.
Utenrikspolitikk
Krigen med Armenia om Nagorno-Karabakh er den største utenrikspolitiske utfordringen for Aserbajdsjan. Siden 1994 har partene hatt våpenhvile, men kjernespørsmålet omkring suvereniteten over det omstridte området er fortsatt uløst. Konflikten førte til at rundt 700.000 aserbajdsjanere ble flyktninger i sitt eget land. I dag er rundt 14 % av landet okkupert av Armenia. Armenske og aserbajdsjanske myndigheter har, bistått av OSSEs Minsk-gruppe, siden 1994 ført forhandlinger om en fredelig løsning på konflikten. Til tross for at det nå skal være enighet om de viktigste prinsippene, gjenstår det fortsatt en god del. Konflikten i Georgia i august 2008 førte til en viss bevegelse i forhandlingene. Den 2. november 2008 i Moskva undertegnet begge lands presidenter for første gang en felles erklæring om at man vil løse konflikten med fredlige midler. Siden 2008 har presidentene fra Russland, Aserbajdsjan og Armenia møttes til sammen ni ganger, men uten at det synes å ha medført nevneverdig fremgang om en løsning av konflikten.
Forholdet til Russland er stabilt, men ikke uten komplikasjoner. Den aserbajdsjanske utenrikspolitikken har lenge hvilt på en balansegang mellom vestlige og russiske interesser. Georgia er den viktigste transportkorridoren til Europa. Forholdet til Iran preges av at det i Iran bor anslagsvis 20 millioner etniske aserbajdsjanere som har begrensede muligheter til å dyrke egen kultur og bruke sitt eget språk, samt iranske forsøk på å manipulere med religiøse følelser hos de overveiende sjiamuslimske men sekulære innbyggerne i Aserbajdsjan. Forholdet til Turkmenistan er i ferd med å bedres etter flere år med kjølige forbindelser. Et viktig moment i dette er deres felles energiinteresser.
I spørsmålet om delelinjen på sokkelen i Kaspihavet er Russland og Kasakhstan blitt enige med Aserbajdsjan om sokkelavgrensning. Turkmenistan er uenig med Aserbajsdsjan om hvordan midtlinjen skal fastsettes, og Iran er imot hele midtlinjeprinsippet. Samtidig er Russland motstander av at dette prinsippet også skal gjelde for utnyttelse av ressursene i vannet.
Aserbajdsjan ønsker offisielt å knytte seg tettere til europeiske og atlantiske strukturer. Landet har siden 2001 deltatt i NATOs Partnership for Peace-program (PfP) og har i dag IPAP (Individual Partnership Action Plan) status. Aserbajdsjan har vært deltakerland i Organisasjon for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) siden 1999. I 2001 ble Aserbajdsjan, samtidig med Armenia, medlem av Europarådet.
USA regner Aserbajdsjan som strategisk partner i regionen, og militærsamarbeidet mellom de to landene styrkes stadig. Aserbajdsjan deltar med soldater i Afghanistan. Aserbajdsjan gir også viktige overflyvningstillatelser for personell og forsyninger til ISAF.
Både Europarådet og OSSE deltar aktivt i demokratiseringsprosessen i Aserbajdsjan. EU og Aserbajdsjan har undertegnet en handlingsplan for ENP (European Neighbourhood Policy). Denne planen skal bidra til å bringe Aserbajdsjan nærmere europeisk standard og modernisering.